Kjære dagbok
Nå vil jeg dele litt om meg selv. Fortelle hvem jeg er, hva jeg står for, hva som opptar meg i hverdagen, og litt sånne ting. Da begynner jeg..
Mitt navn er Caroline Sofie. Jeg ble født en vinterdag noen dager etter nyttår, nærmere bestemt 08.01.1992. Jeg deler fødselsdag med mange andre mennesker i verden, blant annet Elvis Presley og David Bowie, for dere som har hørt om dem. Jeg er nordlending, og har bodd i ei lita bygd i Meløy kommune (Nordland fylke) hele mitt liv. Det er ca. 12 mil sør for Bodø.
Jeg har stor familie. Foreldre, tre eldre søstre og en yngre bror. Familien min er til nå blitt beriket med to menn (mine svigerbrødre)og nå har min yngste storesøster funnet seg en kjæreste som er svensk. Det er gøy! Jeg har også ei super mormor. Hun gir meg mye glede. Jeg setter stor pris på familien min, og føler meg veldig heldig som får være en del av den herlige gjengen.
Jeg gikk to år på videregående skole, på Helse og sosialfag, og begynte som lærling i helsearbeiderfag/omsorgsarbeider forrige høst. Om litt over ett år er lærlingetiden min over, og da har jeg vært innom ulike plasser i helsesektoren og forhåpentligvis lært masse mer, og fått større innblikk i hva det jeg studerer faktisk går ut på. I tillegg holder jeg på med påbygging til generell studiekompetanse, så det er mye å konsentrere seg om. Jeg har likevel troa på at det skal gå bra. Jeg vet ikke hva jeg vil gjøre etterpå, om jeg skal søke jobb et sted med en gang, eller om jeg skal gjøre noe helt annet først, og for eksempel gå folkehøgskole. Nye opplevelser, vakre minner. Såklart frister det..
Jeg er personlig kristen.. Tror det finnes en Gud som har skapt verden, og at ingenting er overlatt til tilfeldighetene der. Jeg synes det er godt å ha noe å tro på, og jeg ville ikke levd uten Gud. Hjertet mitt sier at jeg ikke taper noe på å tro, og det er utrolig viktig å følge hjertet sitt. Dette er mine tanker og følelser. Andre kan tenke helt annerledes. Det er så individuelt.
Jeg er oppvokst i en kristen familie, og kan absolutt ikke klage på familiesamholdet. Det er veldig fint. Jeg tilhører pinsemenigheten, og ikke statskirka eller andre kirkesamfunn. For å si litt kort om det, har pinsemenigheten og statskirken den samme troen, men enkelte ting er ulike, som blant annet det med dåp. I pinsemenigheten er det vanlig å ha barnevelsignelse, der barnet blir presentert og velsignet av menigheten, istedet for barnedåp, slik som i statskirka. Barnet blir ikke døpt da, men kan selv ta et valg om å bli døpt senere, dersom man ønsker å være kristen. Selv ble jeg døpt noen mnd etter jeg hadde fylt 17 år. Der og da var den største grunnen til at jeg valgte å gjøre det, at jeg ville føle meg trygg. Jeg trengte det, og jeg visste at jeg trodde.
Dette med tro er noe personlig, og det er også mye “tabu” rundt det. Derfor er det litt vanskelig å skrive om det, og å dele tankene jeg har rundt det. Likevel synes jeg det er viktig å prøve å ha tro på seg selv, selv om det kanskje ikke alltid er like enkelt. Alle har jo meninger rundt det meste, og man kan være både enig og uenig i en sak. Det er viktig å huske at en sak ofte har minst to sider, og at medaljen også har en bakside.
Når jeg forteller om meg selv eller skriver om noe som opptar meg, er det for å reflektere over ting/for å få ned tankene på papiret- ikke for å støte noen. Helt ærlig:)
Man må ikke glemme at alle mennesker er like mye verdt, og at det er viktig å sette pris på hverandre. Det er et must..